SKYLDE PÅ GUD ELLER STOLE PÅ GUD? DEL 2

Jeg har lært mye om meg selv, om Gud og om troen min i det siste. Sannheten er at livet er ikke en dans på roser. Vi møter stadig motgang, og til og med tragedier. Jeg kan bli sint på Gud, skuffet over Ham, fornærmet på Ham. Noen ganger synes jeg at Han er fullstendig urettferdig. Mange spørsmål kan gnage, mange hvorfor. Noen spørsmål finnes det svar på. Selv om de er kompliserte svar, og de tar lang tid å forklare. Og kanskje gir de egentlig ikke en følelse av fred likevel. Jeg prøvde å svare på noen av dem i del 1. Noen spørsmål får vi aldri svar på - noen er morsomme og interessante å gruble på, noen gjør bare vondt og vi vil helst bare glemme dem og slippe å tenke på dem.

Det som er så fint, er at jeg kan komme til Gud uansett. Jeg kan komme til Ham for å takke Ham, prise Ham, le med Ham, gråte med Ham, spørre Ham og kjefte på Ham. Gud er en personlig Gud, en jeg har et forhold til. Han er ikke en fjern, mystisk makt. Han er en som elsker meg og som gjerne vil ha et forhold til meg. Han vil faktisk at vi skal ha et så nært forhold at vi blir ett!

Men det som virkelig gir meg fred, er noe jeg nylig har skjønt. Gud er god. Dette har jeg blitt fortalt, helt fra søndagsskolen til nå. Men det er først nå jeg har akseptert det.
Gud er god. For meg er dette en sannhet med konsekvenser! Etter at jeg virkelig tok det til meg og aksepterte det, forstod jeg at jeg kunne stole hundre prosent på Gud. Gud er god, og Gud er kjærlighet. Han svikter meg ikke, Han forlater meg ikke, Han blir ikke sint på meg, Han blir ikke skuffet over meg, Han vil ikke straffe meg, Han vil ikke hevne seg på meg. Han er god, og Han elsker meg.

Og hvis Gud er god, så er Han ikke urettferdig, slem eller likegyldig. Det er ikke en del av karakteren Hans, så det er umulig. Han er ikke grunnen til at vonde ting skjer, men Han bærer meg gjennom dem. En dag skal jeg få svar på alle hvorfor, men frem til det skjer er jeg ikke alene.

Jeg mener ikke å bagatellisere at forferdelige ting skjer. Virkelige tragedier skjer. Jeg vet ikke hvorfor. Gud vet, og Han elsker alle mennesker høyere enn en forelder elsker sine barn. Jeg har ingen mulighet til å sette meg som dommer over Gud. Han ser hele bildet, det gjør ikke jeg. Men så lenge jeg kan stole på at Han elsker meg, så trenger jeg ikke å forstå alt.

Jeg er så heldig at jeg virkelig har fått kjenne at Gud elsker meg. Men jeg har et hjerte som har opplevd å bli elsket hele livet mitt av familien min, og som derfor er åpent og tør å stole på andre og deres kjærlighet. Mange har opplevd så mye vondt at de har lukket hjertet sitt og bygd tykke murer rundt det. Da er det ikke lett å ta i mot kjærlighet fra Gud.

Men kanskje det går an å begynne med å prøve å forstå med hjernen det faktum at Gud er god, og bare god. Prøve å ta det til seg, tenke over det, kjenne på det. La det virke litt i deg. Og så, når du begynner å tro at det er sant, kan du gi slipp på at Gud fordømmer deg (for det gjør Han ikke, du er allerede forsont med Ham gjennom Jesus), er skuffet over deg eller er ute etter å ta noe fra deg. Jeg tror heller ikke at Han vil ha autoritet over deg, for i ekte vennskap finnes det ikke hierarki. Han vil bare elske deg. Han stiller absolutt ingen krav til deg, Han vil bare tilbringe tid sammen med deg.

Bare på den måten kan Han få helbrede hjertet ditt, og du kan få kjenne at Han elsker deg!
Jesus, som er den som kjenner Gud aller best, sier om Han: 'Han har sendt meg for å helbrede dem som har et sønderknust hjerte, og for å rope ut frihet for fanger, og for at blinde skal få synet igjen, for å sette undertrykte i frihet, for å rope ut et nådens år fra Herren.' (Lukas 4,18b-19)

'Så sier Herren Gud, Israels Hellige: Hvis dere vender om og hviler, skal dere bli frelst, i stillhet og tillit skal deres styrke være.'
- Jesaja 30, 15

'Hvis vi forstår hvor høyt Gud setter den frie vilje, og at Han aldri krenker den, forstår vi også at ikke engang frelsen kan påtvinges noen. Her er det troen kommer inn i bildet. Å tro er i bunn og grunn å stole på noen. Gud har bestemt at det er de som tror på Ham når Han forteller hva Han har gjort for oss, som kommer til å få det.'
- Johnny Foglander

'Når vi setter vår lit til Gud, fører det til fred - fred i vårt eget indre, fred med Gud og fred med andre mennesker.'
- Joyce Meyer

'Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig, mine øyne er ikke stolte, og jeg befatter meg ikke med storverk eller med spørsmål som er for underfulle for meg. Sannelig, jeg har fått min sjel til å være rolig og stille, som et avvent barn hos sin mor. Som et avvent barn er min sjel i meg.'
- Salme 131